Min lille fjellrev på to år er allerede godt utlært i naturlovene. I formiddag ville han ut å ri på Fatiha da han så henne på jordet forran huset. Mamma sier klart vi kan, men vi må gå bort til stallen å hente ridehjelmen din først. Lille Noah henter grime, og tar tak i enden av leietauet når grima er på Fatiha. Bortover veien mot stallen tusler vi alle tre for å hente Noah sin hjelm.

FullSizeRender (2)Hjelmen er på og Noah løftes opp på den mye saueskinnssalen. ”Mamma bak” sier Noah, og bøyer seg frem. Mamma hopper på, og av sted rir vi til ”kogen”. Skogen har blitt en lekeplass for Noah, og han elsker å se, ta på og oppdage alt vi finner der. For meg er det mye bedre å ta han med i skogen en lørdags formiddag enn til byen. I byen og på steder det er mye folk og liv, blir han fort sliten og grinete. I skogen stråler han, og han er bare i sitt ess. Min tålmodige hoppe Fatiha, som har bært Noah trygt på sin rygg helt siden han lå i magen min, bærer oss med den største tålmodighet innover stien i skogen nær stallen. Noah syns det er blitt gøy å trave litt, så han sitter og roper ”løpe, løpe” når han ser veien er flat. Da traver vi sakte, og han har allerede lært seg å sitte avslappet i salen forran meg med bena dinglende ned langs siden. Imens vi traver peker han på træra og snakker med meg. I dag snakket vi om bjørketrær og grantrær. Han lærte og erfarte at grantreet stakk da vi tok på det, mens bjørketreet stakk ikke. Etter dette pekte han på bjørketrær og ropte ”Mamma! Bjørketre” men sin sjarmerende barnestemme. Jøss tenker jeg, har han allerede lært forskjell på et bjørketre og et grantre!

FullSizeRender (3)Da vi hadde ridd forbi en bekk, mye gress, bringebærbusker, blåbær, tyttetbær, velta trær og bakker var det tid for pause. Noah syns vi hadde ridd langt, enda det bare var 10 min inn i skogen;) Noah finnet et lite fjell og sier ”benk”. Vi setter oss der og finner frem niste i den lille sekken. Fatiha er bare fantastisk. Hun begynner å spise de få gresstustene hun kan finne rundt oss. Hun går ikke, men blir sammen med oss. Resten av flokken roper hjemme på henne, men hun ER med oss. Hadde hun ikke kunne være det, hadde jeg aldri tatt henne med sammen med Noah. Men nettopp fordi hun er så tilstede sammen med oss, stoler på meg og trives sammen med oss, er hun så trygg. Noah deler litt av nista si med henne, og ler seg ihjel hver gang hun kommer å lukter i håret hans. Vi sitter der, meg og min lille sønn og Fatiha. Vi snakker om ugler og biller, blåbær og bringebær. Etterhvert vil han finne blåbær for å spise, så vi pakker sekken og går å leter etter store blåbærtuerJ Og det finner vi. Fatiha kommer etter oss, og er glad for å finne større gresstuster. Noah spiser blåbær til han er blå rundt munnen og på hendene. Vi lette også etter sopp som vi kunne samle i sekken, men det var ingen sopp å finne her vi var i dag. ”Nei sopp” sier han. Det har blitt mange sopp og bærturer i sommer, så han er vandt med at vi kan finne mat i skogen som vi kan lage til middag.

Etter en liten halvtime med pauser sier han ”Baggabil og traktor”, og da er det på tide å dra hjemover. Det er nemlig noe som er gøyere enn å gå tur i skogen, og det er lastebilen hans og den grønne traktoren! Vi tar på hjelmene, og han peker på ryggen til Fatiha. Jeg bærer han opp, og igjen sier han ”mamma bak”, og peker bak han. Vi leter så etter en stubbe som jeg kan stå på, og når han ser en sier han ”der!” og smiler i hele ansiktet. Jeg hopper på igjen og hjemover bærer det. Han skravler i vei, og vi må stadig stoppe for å brekke ulike greiner han skal se på. Fatiha benytter annledningen til å få seg noen gresstuser, og går i vei med ørene frem og rolige øyner.

FullSizeRender (4)Øyeblikk og stunder som dette betyr mer for meg enn noe annet. Vi har mange turer i skogen uten hest, hvor vi bare går å spiser bær og finner småkryp. Det er også veldig veldig fint, men det er spesielt gøy at jeg kan ha med min trofaste følgesvenn med Noah. Og at Noah viser så stor glede. Det kommer nok en dag hvor baggabilen og traktoren overgår alt. Men så lenge han har lyst skal han få være med på ridetur. Jeg er så takknemlig over at jeg har klart å få dette båndet med Fatiha. Mange vil nok tenke at det er galskap å ta han med på dette. Men de som kjenner meg godt, og Fatiha tenker ikke det i det hele tatt! De ser heller verdien det kan gi Noah, og alt det gode han opplever i harmoni med naturen og dyrene. Det er dette jeg tror på og lever for. Samfunnet har eskalert i det ekstreme mange veier. Mange barn vet ikke hvor blåbærene i butikken kommer fra, hvor kjøttet kommer fra eller hvordan et egg blir laget! Jeg er lærer og ser at mange barn hver dag, lever en hverdag fylt med stress og krav om å presterer. Om å passe inn i det bilde samfunnet sier er det perfekte menneske. Et menneske uten feil og mangler som skal presterer på alle vis. Dette tar barna opp, og det er skremmende hvor små de er, når de begynner med dette. Pykiske problemer opptrer mer og mer, og vi ser det hos yngre og yngre barn. I naturen og i samvær med dyrene kan vi være oss selv, og slappe av på en helt unik måte. Ingen setter krav, og ingen dømmer og det er ikke stress og kaos der. Jeg håper enda flere ønsker å ta med barna sine ut i naturen på ulike måter. La de utforske, bli skitne, snuble i røtter og klatre i trær. Lære om hvordan jorden vår faktisk fungerer med å se og oppleve de små tingene vi kan observere i naturen. Vi voksne må vise at vi elsker barna for hvem de er, og ikke for hva de gjør. Hvis vi elsker oss selv og er fornøyd med oss selv, har en positiv selvfølelse, er det lettere å lære barna å elske seg selv. Nettopp fordi de ser på oss som forbilder. I alt vi gjør og hva vi sier. Mitt mål for mine egne barn og barna jeg jobber med er å vise de veien til å elske seg selv. Elske seg selv fullt og helt i den kroppen og med de ferdighetene de ble født med.

Noah blir løftet av Fatiha og avslutter med å gi henne en stor kos på halsen. ”Takk takk Fatiha” sier han og løper bort til lastebilen som står parkert ved sidna stallenJ Et mammahjerte blir rørt over hennes fantastiske gutt som viser så stor glede av å få være i harmoni med naturen og dyrene. Det jeg tror på fungerer og jeg er så evig takknemlig!

FullSizeRender (1)